Artist Statement / Barbarian Philosophy

(Scroll down to read it in Norwegian)

The human logic and rationality is changing through history, therefore one can say that none of those are existing outside of the body, and can only be seen as projections on a world of uncontrollable complexities. The world is not simple enough for the human mind to understand. Nor is it based on a human logic, and every other animal has a different logic.

During my research on human beings and attempts to gain deeper understanding of them, I have discovered some interesting details. One is that some of them feel so separated from the world that they see it as a linguistic construction. Maybe this can be linked to the idea about ”truth”, and how many human beings of today seem to trust more in (written) words than in their own senses, ideas or thinking. It also seems like their ideas exist only in words, and not in the living of their lives.

The first written word was a drawing of an animal. Most children draw until they reach a certain level of education/rationalisation. Maybe drawing can be used as a language to communicate with human beings on a different level than words. I also discovered the different ways of being present in the process of drawing, that it sometimes was possible to be physically present in the unconscious, and I discovered the importance of getting lost on purpose.

I do not see why one should ask questions without being curious and play with different possible answers, and try to argue in their favour, to see if there could be something there. Contradictions are also important to my process.

——————————————————

Basert på det faktum at den menneskelege logikk og rasjonalitet endrar seg gjennom tidene, kan ein sei at ingen av desse eksisterer utanfor kroppen, og kan berre sjåast som projeksjonar på ei verd av ikkje-kontrollerbare kompleksitetar. Verda er ikkje enkel nok til at det menneskelege intellekt kan forstå den. Den er heller ikkje basert på menneskeleg logikk, og alle andre dyr har ei anna logikk.

I løpet av den tida eg har brukt på å utforske menneske, for å prøve å få ei djupare forståing av dei, har eg oppdaga nokre interessante detaljar. Den eine er at mange menneskje kjenner seg så separerte frå verda/verkelegheita at dei ser den som ein lingvistisk konstruksjon. Kanskje kan dette vera samanhengande med ideen om sanning, og korleis det ser ut til at menneske stolar meir på (det skrivne) ord, enn sine eigne sansar, idear eller tenking. Det ser òg ut til at ideane deira berre eksisterer i ord, ikkje som ein del av livet/eksistensen/”verkelegheita”.

Det første skrivne ordet var ei teikning av eit dyr, og dei fleste menneskebarn teiknar fram til dei når eit nivå av rasjonell utvikling gjennom undervisning. På eit punkt byrja eg å stille spørsmål ved teikning som eit språk som kunne kommunisere med menneske på eit anna nivå enn ord. Eg oppdaga òg dei ulike formane for tenking og tilstadeverande i teikneprosessen, at ein somme gonge kunne vera fysisk tilstade i det underbevisste, og viktigheita av å gå seg vill med vilje.

Eg ser ingen grunn til å stille spørsmål utan å vera nyfiken og leike med potensielle svar. Motseiingar eg òg ein viktig del av min prosess.